Rave under radaren – en natt i Trondheims undergrunn (2020)

Tilbakeblikk: Rave under radaren – en natt i Trondheims undergrunn (2020)

Av Joakim Halvorsen, fotojournalist

Trondheim, 2020. Mens pandemien satte verden på pause, og byen lå stille bak nedtrukne persienner, fantes det fortsatt steder hvor lysene blinket – og bassen aldri stoppet. Langt unna nattklubbene i sentrum, dypt inne i industrilandskapet, ble det arrangert en fest som få skulle vite om. Et rave – ulovlig, intenst og uforglemmelig.

Jeg fikk være med på innsiden.

For å komme dit måtte du kjenne noen, og du måtte stole på systemet: en melding på Signal, en adresse som endret seg flere ganger, og en advarsel – ikke ta med kamera uten tillatelse.
Da jeg til slutt fant stedet, var det som å tre inn i en annen verden. Betong, røykmaskiner og lys i alle retninger. En blanding av techno, trance og tung bass fylte luften, og veggene vibrerte i takt med menneskene.

Kostymene var en egen historie. Noen i masker og glitrende klær, andre nakne i lysende maling. Folk danset som om ingen så dem – og for de fleste var det kanskje også sant.
I et hjørne lå en gammel sofa, overfylt av mennesker som smilte med pupiller store som universet. Alkohol fløt fritt, men det var ikke bare øl og vin som ble delt. Snakk om dop og psykedelika gikk lavmælt mellom deltakerne – LSD, MDMA, sopp. For noen var det en spirituell opplevelse. For andre bare flukt.

Det var rått, ufiltrert – og på sitt vis vakkert. Et midlertidig fellesskap bygget på rytme, rus og tillit.
Ingen politi, ingen dørvakter, ingen lover. Bare musikk, mørke og mennesker som ville kjenne seg levende midt i et år hvor alt annet føltes dødt.

Mot morgenen stilnet bassen. Lysene ble svakere, og folk forsvant ut én etter én. Bare røyk og tomme flasker sto igjen.
Dagen etter var alt borte – som om det aldri hadde skjedd. Men minnene, lydene og luktene hang igjen lenge.

Det som kanskje overrasket mest, var hvem som faktisk var der. Midt blant glitter og røyk sto både leger, sykepleiere, politifolk og helt vanlige «Ola Nordmenn» – mennesker med ansvar, uniformer og samfunnsroller på dagtid, men som denne natten var del av det samme rytmiske, grenseløse fellesskapet.
De danset side om side, frigjort fra alt som til vanlig definerer dem.

For mange var ravekveldene i Trondheim 2020 en form for opprør – et pust av frihet i en tid der alt handlet om restriksjoner og avstand. For meg – et sjeldent innblikk i et miljø som sjelden slipper noen inn med kamera.

Undergrunnens rytme lever videre – om enn i det skjulte.