Astrid S skinte i gråværet på Tydalsfestivalen

Kulturavisa (Tydal / Trondheim):

Med fire milliarder «streaminger», et par Spellemannpriser, flere hit-singler og konserter i utlandet må vi vel kunne si at det var en viss internasjonal stjerne som entret scenen i Tydal lørdag kveld.

Astrid Smeplass, aka Astrid S, følte vel at hun var på en slags hjemmebane oppe på podiet i Tydal. Hun kommer fra et lite sted i Rennebu kommune, administrasjonssenteret Berkåk. Dette ligger i den sørlige delen av Trøndelag , ikke veldig langt fra Tydal. Begge stedene har rundt tusen innbyggere.

Selv om det er om lag ti år siden hun var med i Idol, så er repertoaret hennes ganske preget av tida som ungpike. Dette appellerer naturligvis til de unge jentene på arenaen, og de kan tekstene.

Hitene hennes kom på løpende bånd, og publikum var med. Jeg oppfatter henne til å ligge i sjangeren elektropop, og så er det noen få sanger som avviker litt fra det.

De fire første låtene var i elektrostilen, deriblant «Pretty», som opprinnelig er en duett med artisten Dagny. Her tok den kvinnelige bassisten over den rollen. Så kom den roligere «Can’t forget.»

Jeg konsentrer meg nå om de sangene som skilte seg litt ut.

Midt i settet spilte Astrid alene på piano på to ballader, «Favourite part og me» og «Years.» Artisten gjorde jobben sin, og det kunne blitt noen opplevelsesrike minutter, men skravla gikk på publikum, og det minsket opplevelsen vår.
På «Years» så hun seg til og med nødt til å avbryte sangen og kjefte på noen av tilhørerne. Jeg vet ikke hva det var, sikkert noe bråk. Heldigvis klarte Astrid å ta seg inn igjen.
Skravlinga var et problem også når hun skulle snakke mellom låtene. Det er for mye flytende innabords hos en del folk.

På låtene «Come first» og «That guy» spilte Astrid på el-gitar. Dette ga også en variasjon, men kanskje mest visuelt sett.
På sangen «Dance Dance Dance» kom trommeslageren opp og tok en skikkelig stor saksofonsolo. Både han og Astrid sto da oppe på en stor kube på scenen. Det var ellevill jubel ute på arenaen.

Astrid S tok den stillferdige og følelsesladede, «It’s ok If you forget me» som kveldens nest siste låt. Det unge festivalpublikummet kunne sangen, og vi fikk et teppe av allsang over arenaen.

Etter sangen «Hurts so good» var det tid for både henne og gruppen til å takke for seg.

Astrid S har store ambisjoner. Hun har gjort duetter og samarbeidet med folk som har hatt stor suksess, for eksempel den kanadiske unggutten Shawn Mendes. Han gikk til topps på den amerikanske Billboard-lista med sitt første album.
Astris S hadde til og med gjort klar en sang hun ville synge sammen Justin Bieber. Det ble ikke noe av det foreløpig, men det viser at hun satser høyt.

Hun har utvilsomt gode ferdigheter som vokalist og til dels låtskriver. Hun har et visst særpreg i stemmen som gjør at du kjenner henne igjen. På låtskriversiden har hun jobbet i ulike team. Jeg har ikke sett at hun har stått oppført alene på tekst og musikk.

Selv om Astrid S er en fremragende popmusiker, har jeg kanskje ikke per i dag følelsen av å ha en verdensartist foran meg. Det får eventuelt komme senere. Likefullt, det var en underholdende opptreden.